| 7 Juni - 11 Juni |
| Santiago |
| Santiago ble grunnlagt i 1541 av den spanske kapteinen Pedro de Valdivia. |
| Hun ligger på bredden av Mapocho elven midt i Chile ved foten av Andes |
| fjellene. Byen ligger 543 meter over havet og har ca 5 millioner innbyggere. |
| Dette er 1/3 av landets totale befolkning |
| Endelig er vi i Santiago, Chiles hovedstad. Vår tredje på denne turen skal |
| vise seg å være den flotteste. Det er deilig å være i en storby med alle |
| dens muligheter, Buenos Aires var vår siste for ca 3300 kilometer siden. |
| Det fleste er sikkert enige om at det ikke fins noe skikkelig liv utenfor |
| verdens store metropoler? Den umiskjennelige eimen av dekadanse siver |
| hurtig inn i slitne syklisters hjerner og forsøpler deres asketiske |
| livsførsel. Disse dagene skal det svømmes i byens ulike kulturtilbud. |
| Vi finner et bra og forholdsvis rimelig hotell i hjertet av sentrum. Hotell |
| Paris har noe umiskjennelig europeisk over seg. Det er en fin fortsettelse |
| fra Buenos Aires der vi bodde på Hotell Europa. Det er viktig å ha en rød |
| tråd i livet, vi er nå ikke bare på kontinentet, men har fått et mer |
| spesifisert tilholdsted. |
| Første kvelden er vi utmattet, så det eneste vi foretar oss er en tur på |
| Doggis hvor vi spiser hver vår store pølsemeny. Da vi kjøper deres største |
| mattilbud blir vi forært hvert vårt krus. Dette utvikler seg til en pinlig |
| situasjon. Her står jeg med masse mat og to kopper vi absolutt ikke har |
| bruk for. Jeg er ikke sikker på om koppene var en del av menyen eller om de |
| ble inkludert fordi vi er gringos. De fnisete jentene bak disken |
| insisterte i hvert fall på at de var våre. For meg ble de et brennmerke i |
| pannen det kvarteret vi satt der, de ble symbolet på europeisk økonomisk |
| undertrykking av denne verdensdelen. Da vi skulle forlate stedet skjøv jeg |
| krusene diskret til side, så ned i bakken og siktet på døren. Med et |
| kroppspråk som minner om den kriminelles beveger vi oss mot døren. Nesten |
| fremme hører vi et tydelig "Por favor senor", nervøsitetens varme brer seg |
| nedover ryggen. Alle rundt oss stopper gomlingen og ser opp. I slike |
| situasjoner kan man lukke øynene og likevel klart se hva det er som |
| foregår. I vårt lille mareritt står det to smilende jenter og vifter med |
| begrene. |
| Denne fobien overfor gaver er noe en hver grunnfagstudent bør ha utviklet. |
| Etter det første året på samfunnsvitenskapelig fakultet er alt blitt til en |
| del av et sosialt system. Det finns ingen som gjør noe uten å ha en |
| spesifikk hensikt bak handlingen. Vi lever i et manipulasjonsspill og |
| presangen er intet unntak. Dette gjorde Marcel Mauss klart allerede på |
| 1920 tallet med den antropologiske klassikeren "Gaven". Her forklarer han |
| oss at en gave er noe mer enn bare en gjenstand som skifter eier. Den har |
| en underliggende agenda, den representerer en usynlig kontrakt mellom |
| mottaker og giver. Etter at et slikt forhold er etablert står mottaker |
| igjen med skjegget i postkassen og er giverens mentale slave. Vi sliter |
| fortsatt etter vårt møte med jentene på Doggis. |
| Etter en god natts søvn i den parisiske atmosfæren er vi klare for å gjøre |
| noen nødvendige justeringer. Syklene trenger blant annet en overhaling |
| etter 6500 kilometer. I Santiago finns det en gate som er en hver |
| langtursyklist sin drøm. På Calle San Diego ligger sykkelbutikkene på rekke |
| og rad og lokker med ulike tilbud. Vi var innom ca 25 før vi fant de |
| mekanikerne vi ville skulle skru på våre fremkomstmidler. Butikken het |
| Dermann 2 og ble drevet av tre menn i forskjellig alder. Vi unngikk bevisst |
| de hippe stedene som kun selger innpakning uten å ha forstand på innholdet. |
| Guttene på Dermann 2 ga oss meget bra behandling. Carlos var personen som |
| gikk løs på syklene. Med hakeslepp så vi alt bli skrudd fra hverandre, |
| rengjort, oljet og strammet. Det var noe pornografisk over hvordan han |
| kjælte og stelte med syklenes forskjellige deler. Han brukte ca fire timer |
| på hver av dem og resultatet var ny frikrans, strammet krank, justerte |
| bremser og gir. Når kvelden faller på drar vi på kino og ser Gene Hackmann |
| dykke ned i mannens grummeste indre i filmen "Under Suspicion". |
| Dagen etter var vi invitert med Carlos og hans kjæreste Monica til |
| San Cristobal. Dette er en typisk fornøyelsespark som på mange måter er |
| slike byers kreftsvulst. De er oversvømt av tilbud for å styrke den moderne |
| families samhold. Det betyr at du vasser i drittunger ikledd søndagsklær |
| på sukkersjokk. Når de har dyttet i seg den tiende isen for dagen er de en |
| smule viltre. De fem første har de fått fordi foreldrene har dårlig |
| samvittighet. Slik blir det når man neglisjerer avkommet i sitt private |
| karrierejag. De fem siste griner de seg til på barnets vis. Det er |
| billigere med is til den blåkledde puddingen enn med prosac til mor og far. |
| Slike steder gir meg følelsen av å være fanget i en marerittaktig 17 mai |
| tilværelse. Jeg går rundt og venter på at en psykotisk syvåring skal kline |
| ketchup i trynet mitt mens foreldrene ler av den nusselige klumpen. |
| Etter å ha prøvd de fasilitetene som inngangsbilletten ga adgang til spiser |
| vi på en liten restaurant med det velklingende navnet "Mat for de fattige". |
| Her inntar vi hver vår skål med cazuella. Dette er en grønnsaksuppe med |
| poteter og oksekjøtt. Det er meget velsmakende og billig. En porsjon |
| koster mellom 10-15 norske kroner. Slike små spisesteder har sin sjarm, |
| det er noe autentisk over dem. Dette som en opplysning til de som er |
| interessert i slikt tull. Vi fikk også vår del av den genuine opplevelsen, |
| to dager på do med ekstremt tynn avføring. Jeg fikk nesten ikke i meg mat |
| den resterende tiden vi var i Santiago. Slike hendelser fører til at man |
| trekkes mot de store hurtigmatkjedene når magen krever sitt. |
| På vei tilbake til sentrum stoppet vi utenfor kunstakademiet. Her er det en |
| park med en god del mennesker. Jeg har kanskje glemt å nevne at det er |
| søndag. Dette forklarer både mengden barn i fornøyelsesparken og antall |
| mennesker utenfor akademiet. Menneskemassen er en blanding av |
| kunststudenter i alle dens disipliner. Her finns det malere og fotografer, |
| skulptører og sjonglører, gjøglere og akrobater. Området er kjemisk fritt |
| for byens besteborgere, men det betyr ikke at våre venner ikke har |
| tilskuere. I buskene står politiet og lusker på lovovertredelser. I dag har |
| cannabisplantens livsfarlige tiltrekkingskraft førsteprioritet hos lovens |
| stramme arm. Mens fritenkerne sitter sløve i solen og klekker ut geniale |
| ideer, ideer som vil forandre kunstverdenen bare de får tid, gjør politiet |
| sine siste forberedelser. Først ser vi den sløveste sjelen bli geleidet |
| ut av muskuløse menn i sivil. De har et godt grep rundt det hippieaktige |
| vesenet som på det nåværende tidspunktet ikke utgjør noen trussel. Han |
| prøver med et uttrykkløst ansikt å forklare at han ikke har gjort noe galt. |
| Men mennene har hverken ører eller hjerne til å registrere skikkelsens |
| tåkeprat. Etter en stund begynner de andre personene i parken å oppfatte |
| at noe er på gang. Som en antilopeflokk som har oppdaget løvene setter |
| massen seg i bevegelse. Folk løper til alle kanter og de fleste slipper |
| unna. En britisk familiefar bosatt i byen forteller oss at dette skjer |
| hver søndag. Det er nesten så systematisk at man kan stille klokken etter |
| skuespillets forskjellige akter. |
| Santiago fremstiller seg i turistbrosjyrene som en av latinamerikas |
| viktigste finanssteder. Det er en moderne by med moderne mennesker. De |
| viktigste kulturelle inspirasjonskildene er ikke lenger forfattere som |
| nobelprisvinnerne Gabriela Mistral eller Pablo Neruda. Byen blir nå drevet |
| av dessertgenerasjonen, disse er ektefødte barn av globaliseringens |
| sosialisering. MTV, playstation, Internett og Nike er de mantraene som |
| utgjør deres felles bevissthet. Mens pensjonister og handikappede sitter |
| på gaten og tigger, dør trendsoldatene sakte i uvinnelige kamper. Resten |
| av befolkningen sløves ned på overdoser av tv og glamour magasiner. |
| Bokhandlerne selger ikke lenger bøker, men alt fra penner til falske |
| merkeklokker. Dette er ikke en enestående tilstand for Santiago, men et |
| virus som fyker over hele den industrialiserte verden. Ta en titt på de |
| koselige tilstandene vi har fått på bokhandlene i Oslo. Kaffe og |
| glanspapir er viktigere en å tilby de gode bøkene. For guds skyld det |
| finnes bedre lektyre enn Anne Karin Elstad sin siste eller Jostein Gaarders |
| femte salgsuksess. |
| Til ære for at vi har kommet halvveis på vår tur bestemmer vi oss for å ta |
| en tur på byen. Et sikkelig forspill på hotellet er viktig for å komme i |
| den riktige stemningen. Med en literpris på ca 13 kroner for en helt |
| akseptabel vin er det enkelt å velge hva vi skal drikke. Vi kjøper tre |
| flasker chilenskprodusert rød veske. Til lyden av diverse musikkanaler |
| heller vi i oss bomullsfølelse. Vi er grøfteferdige når vi kommer oss ut, |
| og kvelden kan aldri ende bra. Jeg husker at vi gikk på et eller annet |
| diskotek, møtte noen mennesker og hadde det tilsynelatende morsomt. Vi |
| delte nattmat med noen sultne kjøtere som knurret heftig i det vi forlot |
| dem. Morgenen kommer sent og dagen blir tilbrakt løpende mellom seng og |
| toalett. |
| Neste dag forlater vi Santiago. Det har vært et flott opphold. |
| Bilder fra Chile |